Ved
Ved har lav foredlingsgrad. Behandlingen består i tillegg til hogst og transport, av kapping, kløyving og tørking. Ved er dårlig egnet til automatiserte anlegg.
Bark
Bark oppstår som et avfall i trebearbeidende industri, og har lav foredlingsgrad. Den har høyt askeinnhold og brukes mest i store energisentraler i forbindelse med barkeanlegg. Håndteringen krever mye manuell innsats.
Skogsflis og skrapflis
Skogsflis og skrapflis kan ha varierende foredlingsgrad. Flisens egenskaper vil derfor avhenge av treslag, utstyret som er brukt for flising, eventuell sortering og fuktinnhold. Skogsflis kan brukes i alle anleggsstørrelser, men flis som brensel vil normalt kreve mer oppmerksomhet og investeringer sammenliknet med mer foredlede biobrensler. Tørr flis er et lagringsdyktig brensel, men fuktig flis begynner å kompostere hvis man lar den ligge for lenge. På landbrukseiendommer er det vanlig med fliskjeler fra ca. 50 kW, og i nærings- og servicebygg kan det være god økonomi i anlegg fra ca. 300 kW.
Rivningsvirke og behandlet tre
Rivningsvirke og behandlet tre vil ofte ende opp som en avfallsfraksjon som kun kan forbrennes i godkjente avfallsforbrenningsanlegg. Dersom treavfallet ikke er forurenset, kan det foredles til flis eller briketter som kan brukes i vanlige forbrenningsanlegg. Dette brenslet blir som regel knust og siktet, i motsetning til skogsflis som hugges. Stikker, mineral- og metallrester og større finfraksjoner kan være en utfordring ved forbrenning av flis fra knust virke, og bidra til en betydelig askemengde. Dette kan føre til driftsproblemer som en følge av belegg i ovn, kjel, røykgasskanaler samt økt korrosjon.
Briketter
Briketter er sammenpresset, tørket flis fra jomfruelig tre eller returvirke. Flisen presses til kubber eller sylindere med en diameter på 25–70 millimeter. Lengden varierer til opp mot 20 cm, avhengig av råstoffets egenskaper og produksjonsprosessen. Briketteringen reduserer volumet og gjør brenslet mer egnet for transport og lagring. Briketter benyttes hovedsakelig i energisentraler større enn 1 MW, men brenner også bra i en vedovn eller peis.
Pellets
Pellets er det faste biobrenslet som har høyest foredlingsgrad. På samme måte som briketter er det sammenpresset flis, men basert på en mer finmalt råvare og med lengder mindre enn 25 millimeter. Standarddiametre er 6, 8 og 12 millimeter. Pellets er velegnet til mindre anlegg og benyttes normalt opp til 1 MW, men i enkelte tilfeller benyttes pellets også i større anlegg.
Trekull
I utviklingsland har trekull stor betydning som brensel og i noen tilfeller som eksportvare. Trekull produseres gjennom termokjemisk omdanning av biomassen uten tilførsel av oksygen (pyrolyse). Mer enn halvparten av energien i treet går tapt i denne prosessen, men trekull har fordeler ved at den gir jevn og svært ren forbrenning for brukeren. I industriell skala benyttes trekull blant annet som reduksjonsmiddel i metallurgisk industri, også i Norge.
Trepulver
Trepulver er et annet foredlet trebrensel som det brukes lite av i Norge. Trepulver er tørt trevirke som er malt til partikkelstørrelser under 1 mm. Trepulver forbrennes med spesialbygde pulverbrennere i store kjelanlegg. 10 m3 trepulver har samme brennverdi som 1 m3 olje og veier ca. 2 tonn. Det er også gjort forsøk med bruk av trepulver som drivstoff i spesialtilpassede dieselmotorer.
GROT
GROT er grener og røtter, og restprodukter fra skogbruk. GROT har fordelen av at selve brenselet er svært billig. Derimot har det høy fuktighet og er et lite homogent brensel, slik at forbrenningsprosessen er komplisert og krever høye investeringskostnader. I tillegg kan transport av GROT og uttak fra skogen gi relativt høye kostnader. Teknologien for bruk av GROT er antatt å være for kostbar og komplisert, og gi for lang tilbakebetalingsperiode til å være relevant for direkte bruk i industrien. Det er også mulig å produsere flis fra GROT.
Faste biobrensler fra landbruket
I Norge i dag er dyrking av rene energivekster i landbruket lite aktuelt, men dette kan forandre seg på sikt. Det er mulig å dyrke vekster, som skal brukes utelukkende til energiformål. Halm kan presses til briketter og andre energivekster kan foredles på samme måte. Eksempler på vekster som kan dyrkes som energivekster er poppel, pil, raps, ryps og ulike gressarter(også halm). Høsting skjer årlig eller annet hvert år med spesialiserte jordbruksmaskiner. Energivekster kan forbrennes eller danne basis for flytende biodrivstoff. Den dyrkbare marken som skal brukes til energivekster, vil være i konkurranse mot matproduksjon.
